Også publisert på http://www.karolinesveen.wordpress.com
OBS! I morgen tidlig legges første kapittel av Mørklander- Del 1 ut på samme nettside!
Originaltittel: Leselykke for alle
Jeg elsker å lese. Har alltid elsket å lese. Som barn gikk jeg alltid med en bok foran ansiktet, akkurat slik du ser unge gjøre i dag, bare at nå er det en telefon de ser på. Jeg møtte ei venninne av søskenbarnet mitt da vi var tidlig i tjue-årene. Det vil si, møtte henne igjen. Vi hadde jo kjent hverandre litt som barn. Jeg husket ikke henne med en gang, men hun lo, og sa hun knapt hadde kjent meg igjen uten en bok. Som sagt, selv når jeg gikk, leste jeg.
Det er noe helt eget ved det å kunne leve seg inn i en historie. Det er som å komme inn i en annen verden. Man føler, lærer, ler og gråter. Man kan bli frustrert og sint, lykkelig og glad, og man kan kjenne på dype sorger. På mange måter tror jeg det er en sunn evne å inneha. Via bøker kan man lære å forstå sine egne følelser bedre. Man kan identifisere seg med karakterer, man kan lære gode måter å takle utfordringer. I tillegg kan man «forsvinne» litt. Kanskje har man en yndlingsbok, den man har lest flere ganger, men som man likevel jevnlig trekker frem fra hylla og åpner på ny, nettopp fordi man vet hvilke følelser akkurat denne boken vekker. Man kommer hjem, man møter vennene sine igjen.
Nettopp derfor kan jeg bli lei meg når jeg hører andre si at de egentlig kunne tenke seg å lese, men de blir litt avskrekket av at så mange bøker er tykke og tette av tekst. Det er så mye informasjon at de sliter med å prosessere alt, og dermed velger de bort bøkene til fordel for mye mer lettfattelige aktiviteter.
Dette er trist. Jeg håper, med det jeg skriver, at jeg kan klare å hanke inn noen av disse menneskene, uansett alder. Jeg liker ikke å sette aldersgruppe på bøker, for vi må alle få lov å lese det vi gjør. Mange niåringer er på et lesenivå som tilsvarer voksen, og mange voksne er mer komfortable med de som er tiltenkt ungdom. Jeg prøver å skrive på en måte som ikke fordummer unge, men som samtidig er lett nok til at alle skal ha en sjanse til å komme seg gjennom (og forhåpentligvis like historien).
I disse dager kommer min debutbok (om man ser bort fra novellesamlingen). Det er første bok i en fantasyserie. Mørklander er ikke en lang bok, og jeg tror jeg har klart å gjøre den ganske enkel. Det kommer tydelig frem at det kommer en ny bok, og jeg skal gjøre det jeg kan for å holde nivået likt, selv om nummer to ganske blir mer dyster enn den første.
Om bare en eneste ikke-leser kunne tenke seg å prøve seg på boken, og til og med føle at hen vil prøve seg på den neste, kommer jeg til å bli lykkelig. Å gi noen følelsene jeg snakket om til å begynne med anser jeg som en stor gave jeg villig gir til alle som måtte ønske det.
God lesing!